Fra aske til OL
Det er få som hever øyenbrynene over en 18. plass i et OL. Og det skal mye nerde-kunnskap til for å huske sånt, ikke minst om det skjedde for snart 56 år siden. Men enkelte idrettsfolk med 18. plasser fortjener å bli hentet fram i lyset igjen. Turneren Makoto Sakamoto er én av dem.
ArveFuglumPublisert:1. april 2020Endret:2. januar 2023Tokyo og IOC holdt lenge stand, men det ble til slutt åpenbart at OL ble utsatt i ett år. For første gang vil da det bli arrangert olympiske leker på et oddetall. Det er ikke første gang alvorlige hendelser stikker kjepper i hjulene for Japans OL-planer.
I 1940 var det meningen at Tokyo skulle arrangere de første olympiske leker i Asia. Som følge av Japans brutale krigføring i Kina fra sommeren 1937, ble det etter hvert avgjort å frata japanerne OL og gi det til Finland og Helsinki i stedet. Det ble det heller ikke noe av, som følge av 2. verdenskrig.
Ble amerikaner
Ett og et halvt år etter at USAs to atombomber ødela Hiroshima og Nagasaki, og gjorde slutt på krigen, ble Makoto Sakamoto født i bydelen Shinjuku i Tokyo.
Store deler av hovedstaden var ødelagt av «vanlige» bomber, og Shinjuku var et av de verst rammede områdene i byen. De første årene i lille Makotos barndom ble tilbragt i et dystert miljø og dårlig levestandard, selv om det da USA-okkuperte Japan viste en enorm evne til rask gjenoppbygging.
Da han var sju år gammel tok hans far med seg familien og utvandret til California. Her havnet han raskt i et idrettsmiljø i Los Angeles, og ble en svært habil turner. Så god at han ble tatt ut på det amerikanske laget som ble sendt til OL i 1964, bare 17 år gammel.
Tilbake til Shinjuku
Bare ti år etter at han og familien forlot Japan, var han altså tilbake, nå som amerikansk statsborger og OL-deltaker. Turnøvelsene foregikk i Tokyo Metropolitan Gymnasium, bare et par kilometer unna hans gamle nabolag i Shinjuku. I Tokyo-OL 2020 var det meningen at konkurransene i bordtennis skulle foregå her.
Hans minner fra barndommen i Shinjuku kom tilbake, selv om det meste var forandret. Han kunne huske brosteinsbelagte gater, og at han og moren gikk sammen til det kommunale badet for å få vasket seg. I 1964 var alt endret. Moderne og hygienisk.
Bare noen år tidligere var alt lagt i aske, nå hadde Japan hadde reist seg og bød på idrettsfest. En umulig tanke da det ødelagte landet kapitulerte 19 år tidligere.
Viktigst å delta
Den unge Makoto Sakamoto figurerer riktig nok ikke høyt oppe på resultatlistene fra 1964. Han beste individuelle plassering var 18. plass i ringer. I mangekampen ble han nummer 20 og beste amerikaner. For Sakamoto selv spilte nok plasseringen mindre rolle, og det var tross alt hele 130 deltakere. Noen ganger har faktisk frasen «Det viktigste er å delta» en betydning.
Seinere i karrieren skulle han oppnå større suksess, om enn ikke for seg selv. 20 år seinere var han igjen med i OL på hjemmebane, denne gangen i Los Angeles. Da var han med i trenerapparatet til USA som vant gull for lag. Han hadde også i mange år vært personlig trener for Peter Vidmar, som i tillegg vant gull i bøylehest og sølv i mangekamp.
I 1986 ble Makoto Sakamoto inkludert i «U.S. Gymnastics Hall of Fame».
Kilder:
«The Olympians from 1964 to 2020», av Roy Tomizawa.
