Skaare-Rekdal: - Klart vi har en vei å gå

GroSynstadPublisert:7. mars 2022Endret:3. januar 2023

Tirsdag er det 8. mars og kvinnedagen. Vi tok en prat med visepresident i Norges Fotballforbund, Ane Guro Skaare-Rekdal. Hvor viktig er 8. mars for henne? Og hvordan er det med likestillingen i norsk fotball?

- 8. mars er en dag som er viktig for kvinners rettigheter. Personlig har jeg ikke stått på barrikadene i så måte. Det er fordi jeg ikke har følt behov for å måtte gjøre det. Andre har tatt fighten før meg og for meg, det står stor respekt av de som har gjort det og det er jeg dem evig takknemlig for. Selv prøver jeg å jobbe for jenter og kvinners rettigheter på de områdene jeg har kompetanse på. Blant annet innenfor fotballen. Jeg har valgt å prøve og påvirke til endring ved å ta roller i fotballen og fremsnakke hvor fint det er å være en del av denne organisasjonen. Men det er ikke tvil om at det er forskjeller i dag som må vektlegges, og NFF har flere jenter og kvinner som et av kjerneområdene i strategiplanen, sier Ane Guro Skaare-Rekdal.

- Upløyd mark

Søndag ble Lise Klaveness valgt til Norges første kvinnelige fotballpresident. Styret består nå av 50 prosent menn og 50 prosent kvinner.

Skaare-Rekdal mener Norge fortsatt har en del upløyd mark for å få flere kvinner inn i lederverv i fotballen, og idretten generelt.

- Klart vi har en vei å gå. Undersøkelser innen fotballen viser at det er betydelig flere menn enn kvinner som har roller, særlig innen det sportslige. Kvinner er som oftest lagledere, mens de i styrer ofte har rollen sekretær. Det er en svakt oppadgående kurve som viser at flere kvinner kommer inn, men vi skulle ønske kurven gikk fortere, sier hun.

- Tror det har med selvtillit å gjøre

Ane Guro Skaare-Rekdal har lang fartstid som spiller. I fjor ble hun valgt til visepresident i Norges Fotballforbund. Tidligere har hun hatt en lang rekke tillitsverv i norsk fotball. Blant annet har hun vært styreleder i Fortuna Ålesund (nå AAFK Fortuna), styremedlem i Serieforeningen for kvinnefotball (nå Toppfotball kvinner) og styreleder i NFF Indre Østland.

- Når det arrangeres felles trenerkurs for menn og kvinner, ser vi ofte at det bare er noen få kvinner som har meldt seg på. Jeg tror det har med selvtillit å gjøre, og at mange føler de ikke har samme kompetanse som gutta, selv om de har den samme erfaringen. Da er det tryggere å være i en setting med bare kvinner, og vi har ofte god deltakelse på rene kvinnekurs. Dette kan ha noe med at mange kvinner har vokst opp med å ikke få anerkjennelse for idretten de har bedrevet.

Skaare-Rekdal har sine tanker om hvorfor det historisk sett har vært vrient å få kvinnene til å på seg verv innen fotballen.

- Det er sammensatt. Det er rart å si det, for fotballen er den største kvinneidretten i Norge og verden. Samtidig blir ikke, eller forhåpentligvis ble ikke, fotball sett på som en typisk kvinneidrett. En tredjedel av de som holder på med fotball er jenter, likevel har fotballen hatt problemer med å få kvinner til å ta verv. Personlig tror jeg dette har noe med tilhørighet å gjøre. Når det gjelder kvinner i min generasjon, følte nok ikke alle at de hadde en plass i fotballorganisasjonen. Det var nesten så vi spilte på nåde. Det var stor forskjellsbehandling mellom jenter og gutter. Måten omgivelsene møtte oss på fortalte oss ganske tydelig at den idretten vi drev ikke hadde noen verdi for andre enn oss selv. Signalene vi fikk gjennom forskjellsbehandling og kommentarer var at vi var ikke viktige, vi var nederst på rangstigen. Når du får en følelse av at det du gjør ikke har verdi og ikke kan være stolt av det, føler du heller ikke at du har kompetanse på det. Og når føler at kunnskapen din om fotball ikke har noen betydning, er det vanskelig å ta verv, sier Ane Guro Skaare-Rekdal.

- Vi følte vi var viktige i bygda

Selv var hun så heldig å komme inn i en klubb og lokalmiljø som omfavnet og løftet frem kvinnelaget. Skaare-Rekdal spilte 7 år for Vallset IL, i den lille bygda ikke så langt unna Hamar.

- Jeg var så heldig og kom til Vallset. Der var vi i fokus, for det var ikke noe herrelag i klubben. Vi følte vi var viktige i bygda, mediene var flinke til å skrive om oss. Vi var en del av praten på bygda, folk visste hvem vi var og kom bortom og ville diskutere fotball - og vi følte vi hadde den merverdien som herrene ofte har. Det var viktig for oss. Nesten alle jeg spilte med i Vallset i løpet av syv år har tatt på seg verv som trenere, ledere og i styrer. Jeg tror det har å gjøre med følelsen av å sitte på en kompetanse man mener er viktig - og en opplevelse av at man ønsker å gi det videre til andre. Dette er mine personlige tanker.

Hun påpeker viktigheten av å ta tak i kvinnene tidlig og la de få oppgave som de vokser med.

- For meg har det ikke vært vanskelig, jeg har følt støtte i organisasjonen vår hele veien. Jeg kom inn i Vallset som spiller, så kom jeg inn i styret som spillerepresentant, jeg ble tatt godt i mot, blitt veiledet og tatt godt vare på. Jeg har følt at stemmen min har hatt en betydning. Det er viktig at klubbene og valgkomiteene setter rekruttering av kvinner på agendaen. For å rekruttere fremtidige kvinnelige ledere innen fotballen, mener jeg det kan være lurt at de kommer inn tidlig og får oppgaver og oppfølging, slik at jentene bygges inn i organisasjonen og føler tilhørighet og trygghet. Da tror jeg vi beholder dem lenge, sier Ane Guro Skaare-Rekdal.