Ca. 130 mill. i førstepremiepotten – 30 ting du ikke visste om Vikinglotto
Førstepremiepotten i Vikinglotto har rukket å vokse seg såpass stor at den nå rommer ca. 130 millioner kroner. Her får du 30 fakta du kanskje ikke visste om Vikinglotto – 130 ble i det meste laget.
LineTrollerOla ThorsetPublisert:26. september 2023Endret:27. september 2023Den gjeveste Vikinglotto-potten har fått stå urørt helt siden en dansk alenevinner stakk av med 33,4 millioner kroner onsdag 2. august. Derfor er den nå ca. 130 millioner kroner stor før onsdagens trekning.
For å finne forrige gang potten krysset hundremillioners-streken må vi derimot enda én uke tilbake i tid – nærmere bestemt onsdag 26. juli. Der rakk den likevel ikke å bli lenge: Allerede samme kveld sikret en norsk alenevinner seg hele førstepremiepotten på over 105 millioner kroner.
Onsdagens førstepremie er dessuten med sine ca. 130 millioner kroner den høyeste potten på over fire måneder. Ikke siden mai har den vært romsligere. Da endte den til slutt på over 197 millioner kroner – og tror du ikke en kvinne fra Agder sikret seg hele førstepremiepotten på selveste 17. mai?
20-åring ble Vikinglotto-millionær
Nå ser vi altså frem til kveldens trekning og den største førstepremiepotten på lang tid. Men før det braker løs: Her har vi samlet sammen 30 ting og tang du (kanskje) ikke visste om Vikinglotto:
Første trekning ble gjennomført onsdag 17. mars 1993.
I tillegg til Norge, var Sverige, Finland, Island og Danmark med på å starte opp spillet.
Vikinglotto var verdens første flernasjonale spill med ukentlige trekninger.
Trekningene gjennomføres av Norsk Tipping på Hamar, og opptaket deles live med de øvrige medlemslandene.
Spillformelen var fra starten 6 av 48 hovedtall + 3 tilleggstall
Premiestørrelsen avhenger av omsetningen fra uke til uke.
Dersom ingen vinner førstepremien overføres denne til neste uke pott.
Trekningene ble sendt på tv (NRK) fra starten, og er fortsatt på sendeplanen hos statskanalen på onsdager.
I 1993 var høyeste premieutbetaling 13 697 200 kroner. Det markerte rekord for norsk pengespill; en rekord som sto i seks år.
14 personer ble millionærer det første året. Til sammenligning var det 30 millionvinnere i 2022.
Millionær nr. 100 kom i 1996, og vedkommende vant 4,2 millioner kroner.
Onsdag 12. mai 2021 fikk vi Vikinglotto-millionær nr. 1 000; ei dame fra Solør i Innlandet som vant 2,5 millioner kroner.
1 054 er det totale antallet Vikinglotto-millionærer per tirsdag 13. mars 2023.
Kun Lotto og Joker har flere millionærer enn Vikinglotto, med henholdsvis 7 450 og 1 493.
Hvis en legger sammen alle millionpremiene som har blitt utbetalt i de 30 årene, er summen nesten 10 milliarder kroner. Helt eksakt: 9 791 197 870 kroner.
I dag teller det som heter Vikinglotto-alliansen ti land: Norge, Sverige, Finland, Island, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Slovenia og Belgia.
I 1996 ble Vikinglotto Norsk Tippings nest største spill (målt i omsetning), etter å ha passert Tipping.
Vikinglotto passerte for første gang 1 milliard kroner i omsetning i 1998.
Joker er for første gang med i Vikinglotto-sammenheng fra og med onsdag 5. juni 2002.
2005 ble virkelig danskenes år – i hvert fall hva storpremier angår. I januar ble lykketallspotten utbetalt for første gang, og en dansk spiller vant drøyt 42 millioner kroner. I august samme år kunne en ny danske juble – da for 48 millioner kroner.
I september 2012 ble en kar fra Austrheim i Vestland den første «dobbeltstorvinneren». Han hadde nemlig levert to like rekker, som begge gikk inn med seks rette. Total premie: 63,2 millioner kroner.
Den første premieutbetalingen i hundremillionersklassen kom 15. mai 2013. Da vant en mann i 60-åra fra Troms over 216 millioner kroner. Til Norsk Tipping uttalte mannen at han og kona hadde slått fra seg å bestille Syden-tur fordi det var for dyrt. Etter å ha fått Telefonen fra Hamar, tok de en ny vurdering …
I produktendringen i mai 2017 ble lykketallet fjernet og erstattet med vikingtallet. Sistnevnte skulle trekkes i en egen kuletrekning blant 8 tall.
Den største utbetalingen i Vikinglottos historie kom 15. november 2017, da en Oslo-kvinne var den eneste som prikket inn 6+1 rette. Rekorden lød på 341 millioner kroner. Vinneren så fram til å dra på spa for å få ned høye skuldre etter telefonsamtalene med Norsk Tipping.
Blant fylkene er det Viken som har flest millionvinnere totalt (263), etterfulgt av Vestland (135) og Trøndelag (102). Ser en derimot på statistikken per 1 000 innbyggere, er det Troms og Finnmark som har flest, med 0,28 Vikinglotto-millionærer per 1 000 innbyggere.
Mer om Troms og Finnmark: Blant kommunene er det Storfjord som har flest Vikinglotto-millionærer, med 1,09 per 1 000 innbygger.
Gjennomsnittsalderen for millionvinnere i Vikinglotto er 59 år.
Blant millionvinnerne er 63 % menn og 37 % kvinner.
Den yngste Vikinglotto-millionæren de fem siste årene er en mann på 20 år.
Den eldste vinneren i samme periode er en mann på 90 år.
Med det ønsker vi lykke til på onsdag!
Norsk Tipping ønsker at du skal spille i trygge rammer - og at det skal gi spenning og glede. Er du imidlertid bekymret for dine spillvaner, foreslår vi at du besøker våre spillevettsider.
Vinnersjanse Vikinglotto
For å vinne 1. premien i Vikinglotto må du ha 6 riktige vinnertall av 48 mulige, pluss ett vikingtall av 5 mulige. Det gir totalt ca. 61 millioner mulige kombinasjoner per rekke, og vinnersjansen blir da ca. 1:61 millioner per rekke. For 2. premie (6 rette hovedtall) er vinnersjansen på ca. 1:15 millioner per rekke. Statistisk sett vinner man en premie, med 3 rette eller bedre, i snitt på hver femte kupong med 10 rekker.
Antall premieutbetalinger totalt i 2023 (Norge): 4 946 670
Antall førstepremieutbetalinger i 2023 (Norge): 4
Antall millionærer i 2023 (Norge): 23
Høyeste premieutbetaling i 2023 (Norge): 197 710 135 kr.
Aldersgrense 18 år – Hjelpelinjen.no
Les mer om vinnersjanser for Norsk Tippings spill her
